Bokmålsordboka
bever
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bever | beveren | bevere | beverne |
| bevrebevrer | bevrene | ||
Opphav
fra lavtysk; norrønt bjórrBetydning og bruk
stor gnager som har flat hale med skjell, og som lever i elver;
Castor fiber