Bokmålsordboka
framtann, fremtann
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en framtann | framtannen | framtenner | framtennene |
| en fremtann | fremtannen | fremtenner | fremtennene | |
| hunkjønn | ei/en framtann | framtanna | framtenner | framtennene |
| ei/en fremtann | fremtanna | fremtenner | fremtennene | |
Betydning og bruk
hver av tennene foran i munnen;
Eksempel
- beveren har sterke framtenner som kan bite over det meste