Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

betennelse

substantiv hankjønn

Uttale

betenˊnelse

Opphav

av foreldet betenne ‘framkalle betennelse’, opprinnelig ‘antenne’

Betydning og bruk

sykelig tilstand som er en følge av en lokal vevsreaksjon på skade;
jamfør katarr
Eksempel
  • det gikk betennelse i såret;
  • få betennelse i leddene

ringfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hos hest: betennelse i beinhinnen og leddbåndene rundt leddet

bronkitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin

Betydning og bruk

akutt eller kronisk betennelse i bronkiene

bronkie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom senlatin bronchi, flertall av bronchus; fra gresk bronkhos ‘rør’

Betydning og bruk

luftvei fra det stedet der luftrøret deler seg, til de mindre endeforgreningene i lungene
Eksempel
  • betennelse i bronkiene

brennkopper

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (1

Betydning og bruk

smittsom hudsykdom med betennelse under skorpene av sprukne blemmer;

prostata

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘som står foran’

Betydning og bruk

  1. betennelse eller svulst i blærehalskjertelen

meningitt

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin meninges; av gresk meninx ‘hinne’

Betydning og bruk

betennelse i hjerne- og ryggmargshinner;

nyrebetennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kronisk nyrebetennelse

mastitt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av mastos ‘bryst’

Betydning og bruk

betennelse i en kjertel i brystet;

leverbetennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betennelse i leveren