Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

banne

verb

Opphav

norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bann

Betydning og bruk

uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.;
Eksempel
  • han bannet lavt;
  • banne og sverge

Faste uttrykk

  • banne i kirken
    motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
    • å motsi lederne var å banne i kirken
  • banne på
    være sikker på
    • det kan du banne på

bann

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bann; trolig fra høytysk ban ‘befaling’

Betydning og bruk

om katolske forhold: utestenging fra kirkesamfunnet (for kortere eller lengre tid);

Faste uttrykk