Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

bakbein, bakben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • bjørnen reiste seg på bakbeina

Faste uttrykk

  • sette seg på bakbeina
    i overført betydning: protestere (kraftig), stritte imot
    • partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager

frosk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt froskr; beslektet med fråde (1

Betydning og bruk

  1. haleløst amfibium med kraftige bakbein med svømmehud, korte forbein og glatt, slimet hud;
    Ranidae
  2. froskeskudd i håndball
    Eksempel
    • skåre på en frosk

padde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt padda

Betydning og bruk

  1. vekselvarmt virveldyr i familien Bufonidae, med giftig hud, bred kropp og korte bakbein
  2. uheldig språklig uttrykk;
    forsnakkelse

sette seg på bakbeina

Betydning og bruk

protestere (kraftig), stritte imot;
Eksempel
  • partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager

kanin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin cuniculus

Betydning og bruk

  1. dyr med gråbrun pels som ligner hare, men har kortere ører og bakbein;
    Oryctolagus cuniculus
  2. kaninkjøtt
    Eksempel
    • spise kanin

Faste uttrykk

  • trekke kaniner opp av hatten
    stadig komme med store overraskelser (som en tryllekunstner)
  • yngle som kaniner
    yngle mye og ofte

hare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heri; beslektet med norrønt hǫss ‘grå’

Betydning og bruk

  1. dyr med store ører, lange bakbein, gråbrun sommerpels og hvit vinterpels;
    Lepus timidus
    Eksempel
    • det er mye hare i området
  2. i overført betydning: svak, redd person;
  3. i idrett: person som skal trekke opp og holde oppe farten i løp, særlig i de første rundene
    Eksempel
    • han skal være med som hare de første 400 meterne

Faste uttrykk

  • ingen vet hvor haren hopper
    ingen vet hva som vil skje

hanesteg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (lengde av) en hanes steg
  2. lidelse i bakbein hos hest som gir rykkvise og voldsomme bevegelser

trav

substantiv intetkjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. om hester: løpesett der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;
    til forskjell fra galopp og skrittgang
  2. i overført betydning: løp, springing
    Eksempel
    • barna satte i trav nedover veien