Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ase

verb

Opphav

trolig påverket av lavtysk asen ‘utføre smussig arbeid’ og foreldet asne ‘slite’

Betydning og bruk

ståke, støye
slite
Eksempel
- ase og mase;
- ase og kjase;
- ase seg ut
gjære (2, 3)

ese

verb

Opphav

beslektet med ase; gjære ( og jest

Betydning og bruk

svelle, heve (1);
gjære (2, 1);
syde, bruse
Eksempel
- deigen eser
i overført betydning: svulme opp, bli større
Eksempel
- kostnadene eser;
- kneet este veldig etter fallet
være i bevegelse eller uro;
jamfør gjære (2, 3)

Faste uttrykk

ese opp
bli større, fyldigere eller tykkere;
vokse (2, 4)
paddene eser opp til tre ganger normal størrelse og eksploderer
ese seg opp
bruse opp i sinne
ese ut
bli større, fyldigere eller tykkere;
vokse (2, 4)
kroppen eser ut;
storbyene eser ut i rekordfart

utast, utasa

adjektiv

Opphav

av ase

Betydning og bruk

utkjørt, utmattet

jest, jester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫstr; beslektet med as og ase

Betydning og bruk

as

substantiv intetkjønn

Opphav

av ase

Betydning og bruk

aset, asete

adjektiv

Opphav

av ase

Betydning og bruk

ståket, masete