Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

sendemann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sendimaðr

Betydning og bruk

  2. diplomatisk utsending;
    ambassadør
    Eksempel
    • han var Norges sendemann i Paris
Artikkelside

minister

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tjener’, av minus ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. medlem av regjering
  2. om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadør

Faste uttrykk

  • minister uten portefølje
    statsråd uten eget departement
Artikkelside

ministerråd 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør råd (3

Betydning og bruk

diplomatisk utsending med rang etter ambassadør i noen ambassader
Artikkelside

nuntius

substantiv hankjønn

Uttale

nunˊsius eller  nunˊtsius

Opphav

fra latin ‘budbringer’

Betydning og bruk

sendemann fra pavestolen;
Artikkelside

envoyé, envoye

substantiv hankjønn

Uttale

angvoajeˊ

Opphav

av fransk envoyer ‘sende ut’

Betydning og bruk

diplomatisk utsending av annen rang, under ambassadør
Artikkelside

ambassade

substantiv hankjønn

Uttale

ambasaˋde

Opphav

fra fransk; av latin ambactus ‘tjener’

Betydning og bruk

utenriks, diplomatisk stasjon der en ambassadør er leder
Eksempel
  • den norske ambassaden i Stockholm;
  • representanter fra ambassaden
Artikkelside

ambassadør

substantiv hankjønn

Uttale

ambasadøˊr

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. diplomatisk utsending av høyeste rang, oftest ved en ambassade
    Eksempel
    • være ambassadør ved Nato-hovedkvarteret;
    • den norske ambassadøren i London
  2. i overført betydning: representant
    Eksempel
    • de norske sjøfolkene er gode ambassadører for landet
Artikkelside

hjemkalle, heimkalle

verb

Betydning og bruk

kalle hjem
Eksempel
  • landets ambassadør ble hjemkalt
Artikkelside

FN-ambassadør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leder av delegasjon i FN;
Artikkelside