Bokmålsordboka
nuntius
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nuntius | nuntien | nuntier | nuntiene |
| nuntiusen | |||
| nuntiuser | nuntiusene | ||
Uttale
nunˊsius; nunˊtsiusOpphav
fra latin ‘budbringer’Betydning og bruk
sendemann fra pavestolen;
jamfør ambassadør (1)