Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;

bråk, oppstyr, uro

Eksempel

det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
de laget ikke noe oppstuss om det;
jeg ville ikke ha alt det oppstusset

stusslig

adjektiv

Opphav

trolig av stuss (

Betydning og bruk

Eksempel

det er stusslig å være alene;
et stusslig sted

stuss 4

adjektiv

Opphav

tysk; beslektet med stuss (

Betydning og bruk

ordknapp, mutt (

Eksempel

sitte stuss og tverr

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

tvil, nøling, i forbindelsen
Eksempel
- komme i stuss (om noe) – bli i tvil
sprett av ball

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

(lett) klipp
Eksempel
- nakkestuss
pynt (2, stas
Eksempel
- komme i sin fineste stuss

bakstuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stuss (, 1)

Betydning og bruk

bak (, 1), bakende