Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

schnauzer

substantiv hankjønn

Uttale

sjnau´ser

Opphav

fra tysk, av Schnauze ‘snute’

Betydning og bruk

hund med svart eller gråsvart, stritt hårlag og buskete øyenbryn

stritte

verb

Betydning og bruk

stå stritt (2 ut
Eksempel
  • håret strittet til alle kanter

Faste uttrykk

  • stritte imot
    gjøre motstand

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Betydning og bruk

  1. om hår, gress eller lignende: som står rett opp eller ut;
    strittende
    Eksempel
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vær eller strøm i vann: hard, sterk
    Eksempel
    • vinden ble striere og striere
    • brukt som adverb:
      • elva gikk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, umedgjørlig
    Eksempel
    • en stri og hard person
    • brukt som adverb:
      • stå stritt på sitt
  4. svært slitsom;
    Eksempel
    • en stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Eksempel
    • stille strie krav

Faste uttrykk

  • i strie strømmer
    i stor mengde
    • ølet fløt i strie strømmer;
    • folk forlot landet i strie strømmer

bust

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Betydning og bruk

  1. stritt og stivt hår, særlig på dyr
    Eksempel
    • en hund med raggete bust;
    • ribben hadde små rester av bust i svoren
  2. del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
    Eksempel
    • en børste med stiv bust;
    • en filbørste med bust av fin ståltråd;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    1. om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
    2. om person: bli sint;
      gjøre motstand
  • så busta fyker
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåss så busta fyker;
    • de kranglet så busta føyk

strilynt, stridlynt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil gi seg;
som har et stritt lynne

strihåret, stridhåret, strihåra, stridhåra

adjektiv

Betydning og bruk

med stivt, stritt hår
Eksempel
  • en strihåret hund

retthaveri

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

det å stå stritt på retten sin;
påståelighet

ragg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rǫgg

Betydning og bruk

lang, stri og bustete dyrepels;
langt, stritt og bustete hår
Eksempel
  • det er på tide å klippe ragget

raggete, ragget

adjektiv

Betydning og bruk

som har langt, stritt og bustete hår;
jamfør ragg