Bokmålsordboka
stritte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stritte | stritter | stritta | har stritta | stritt! |
| strittet | har strittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stritta + substantiv | stritta + substantiv | den/det stritta + substantiv | stritta + substantiv | strittende |
| strittet + substantiv | strittet + substantiv | den/det strittede + substantiv | strittede + substantiv | |
| den/det strittete + substantiv | strittete + substantiv | |||
Betydning og bruk
stå stritt (2 ut
Eksempel
- håret strittet til alle kanter
Faste uttrykk
- stritte imotgjøre motstand