Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

klok kone

Betydning og bruk

kvinne som praktiserer folkemedisin;
Se: klok
Eksempel
  • en av byens kloke koner

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

harem

substantiv intetkjønn

Opphav

av arabisk haram ‘det som er forbudt, helligdom’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold i muslimske land: del av bolig der kvinnene holdt til, og der fremmede menn ikke hadde adgang
  2. kvinnene som bodde i et harem (1);
    koner og konkubiner til en fyrste eller rik mann
    Eksempel
    • sjeiken og hans harem
  3. i overført betydning: gruppe av kvinner som beundrer og er tiltrukket av en mann, og som gjerne har seksuelt samkvem med ham
    Eksempel
    • være omgitt av et harem av lettkledde jenter
  4. i overført betydning: hunner som holder seg til en hann, og som hannen parer seg med
    Eksempel
    • hunnene av sjøløvene samles i harem rundt den sterkeste hannen

guttetur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tur gjennomført av gutter
  2. tur gjennomført av menn uten koner eller andre kvinner