Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

troika

substantiv hankjønn

Uttale

tråiˊka

Opphav

fra russisk ‘trespann’

Betydning og bruk

  1. russisk vogn eller slede som trekkes av tre hester ved siden av hverandre;
  2. (politisk) ledergruppe på tre personer;

casting 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊsting

Opphav

fra engelsk; jamfør caste

Betydning og bruk

  1. utvelging av skuespillere til teaterstykke eller film
    Eksempel
    • være med på castingen til en ny tv-serie
  2. Eksempel
    • god casting og stilsikker regi

carvingski, karvingski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

kaˊrving-

Opphav

av engelsk carving ‘utskjæring’

Betydning og bruk

kort alpinski som er innsvinget på midten

balalaika

substantiv hankjønn

Uttale

balalaiˊka

Opphav

fra russisk

Betydning og bruk

russisk strengeinstrument med trekantet lydkasse og oftest tre strenger

bazooka

substantiv hankjønn

Uttale

basuˊka

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

våpen til bruk mot pansrede kjøretøyer;

karting, carting

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊrting

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

racerkjøring med gokart

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regel, forskrift (i den katolske kirke)
  2. skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
    til forskjell fra apokryf (1
  3. liste over helgener
  4. flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
    Eksempel
    • ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
  5. utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
    Eksempel
    • norsk litteraturs kanon;
    • verdenslitteraturens kanon

kamtsjatkakrabbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

kamsjatˊka-

Opphav

etter navnet på halvøya Kamtsjatka på Stillehavskysten i Øst-Sibir

Betydning og bruk

kajakk

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊjakk eller  kajakˊk

Opphav

av grønlandsk qajaq

Betydning og bruk

smal, lukket enmannsbåt som padles med tobladet åre;
i kajakksport også med plass til to eller fire personer

kaftan

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊftan eller  kaftaˊn

Opphav

gjennom fransk og persisk, fra tyrkisk; trolig samme opprinnelse som kofte

Betydning og bruk

  1. klesplagg med vide ermer, tradisjonelt brukt av menn blant annet i Sentralasia
  2. løstsittende kjole inspirert av kaftan (1)