Bokmålsordboka
karting, carting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en carting | cartingen | cartinger | cartingene |
| en karting | kartingen | kartinger | kartingene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en carting | cartingen | cartinger | cartingene |
| en karting | kartingen | kartinger | kartingene |