Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bark’ og III sol

Betydning og bruk

hormon i binyrebarken som tjener til forsvar av organismen
Artikkelside

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av vé ‘ve (III)'

Faste uttrykk

  • varg i veum
    fredløs mann
Artikkelside

ørenslyd

substantiv hankjønn

Opphav

av øren gammel flertallsform av III øre

Betydning og bruk

mulighet til å høre eller bli hørt i larm
Eksempel
  • det er ikke ørenslyd å få eller ørens lyd – jamfør øre (3, 3)
Artikkelside

ukvemsord

substantiv intetkjønn

Opphav

omdannet av eldre dansk ukvædensord ‘upassende ord’, beslektet med III kvede med eldre betydning ‘si’, etter foreldet adjektiv ukvem ‘ubehagelig’

Betydning og bruk

Artikkelside

trøst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro

Betydning og bruk

(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
  • gi, få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • søke trøst i flaska – trøste seg med alkohol
Artikkelside

tredemølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av foreldet trede ‘tre’ (III), trolig etter tysk Tretmühle, egentlig om bredt hjul som (særlig) straffanger trådte, og som drev en maskin

Betydning og bruk

  1. kjedsommelig, ensformig arbeid eller tilværelse
    Eksempel
    • den daglige tredemølle
  2. lite hjul med trinn som selskapsdyr i bur kan gå på
  3. i idrett: innretning med et glidende bånd til å løpe på innendørs
Artikkelside

tidtrøyte

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norrønt þreyta, egentlig ‘få til å tryte (III), ta slutt’; -trøyte

Betydning og bruk

noe som en korter tiden med, underholdning
Artikkelside

sågidder

substantiv intetkjønn

Uttale

-jidder

Opphav

av III så og gidder ‘dirring i lufta’

Betydning og bruk

luftdunster i dirrende bevegelse over åkrene i såtiden
Artikkelside

sørøst 1, sydøst 1, søraust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av III sørøst eller -aust

Betydning og bruk

Eksempel
  • sørøsten hadde stått på i flere dager
Artikkelside

stuing 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stue (II, III, IV)
  2. stuede grønnsaker eller poteter
    Eksempel
    • kålstuing, potetstuing
Artikkelside
Side 1 av 2