Avansert søk

65 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tyte (1 og tyte (2 trolig fra barnespråk om noe som stikker fram; samme opprinnelse som tutt

Betydning og bruk

  1. rør eller annet framspring til å helle væske igjennom
    Eksempel
    • tuten på kaffekanna
  2. lydtrakt på blåseinstrument, gammeldags grammofon eller lignende

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

fra dansk; kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier eller er disponert for å gjøre noe bestemt
    Eksempel
    • hun er tilbøyelig til å kjøre for fort;
    • han har alltid vært tilbøyelig til å overdrive
  2. være stemt for;
    helle i retning av
    Eksempel
    • jeg er tilbøyelig til å gi meg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at du har rett

innpå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. inn på
    Eksempel
    • komme innpå veien;
    • kjøre innpå rampen
    • brukt som adverb
      • tre biler slipper innpå ved grønt lys
  2. inne på
    Eksempel
    • myra lå langt innpå vidda;
    • ligge innpå åsen på tømmerhogst;
    • i talen kom han innpå det som hadde skjedd
    • brukt som adverb
      • jeg har appen, men er ikke så ofte innpå
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Eksempel
    • innpå 30 personer var innom;
    • skogen lå like innpå husene;
    • vi kom helt innpå elgen;
    • ha noen tett innpå livet
    • brukt som adverb
      • komme så nær innpå som mulig;
      • ha gjenboere tett innpå

Faste uttrykk

  • gå innpå noen
    om sak, hendelse eller lignende: gjøre noen trist og nedtrykt
    • kritikken gikk innpå henne
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særlig alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    spise eller drikke fort og mye
  • komme innpå noen
    bli godt kjent med noen
    • det var vanskelig å komme innpå ham
  • legge innpå
    spise mye
  • snakke innpå om
    ymte om, nevne;
    snakke frampå om
  • ta/dra innpå
    minske et forsprang;
    nærme seg
    • konkurrentene tok innpå

vanning, vatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å helle eller sprute vann over noe;
    jamfør vanne (1)
    Eksempel
    • vanning av blomstene
  2. det å gi vann til noen;
    jamfør vanne (2)
    Eksempel
    • fôring og vanning av kyrne

vannkanne, vasskanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kanne (1) med eller til vann
    Eksempel
    • på hytta må vi hente vann i vannkanner
  2. kanne brukt til å helle vann fra
    Eksempel
    • bruke en vannkanne til å vanne blomster

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

  1. helle eller sprute vann over
    Eksempel
    • vanne åkeren;
    • husk å vanne blomstene;
    • vi må vanne treverket før vi begynner med pussingen
  2. gi vann
    Eksempel
    • vanne hestene

Faste uttrykk

  • vanne ut
    1. legge i vann;
      bløyte
      • vanne ut salt kjøtt
    2. tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
      • de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
    3. få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
      utvanne
      • vanne ut begrepet

trakt 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin; opphavlig av latin trajicere ‘slå over (fra en beholder til en annen)’

Betydning og bruk

  1. kjegleformet hul redskap med tut nederst, særlig til å helle væske over på flasker eller lignende med smal hals
    Eksempel
    • helle saften gjennom en trakt og ned i flaska
  2. hul gang eller passasje som minner om en trakt (2, 1)
    Eksempel
    • vinden blåser gjennom trakten mellom fjellveggene

tavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lavtysk; fra latin tabula

Betydning og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festet på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
    Eksempel
    • læreren viste regnestykket på tavla
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldinger, kunngjøringer eller lignende på
  3. flat, tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn tegn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noe
  5. (ramme med) plate av voks som bier bygger i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel;
  6. panel med brytere, kontroll- og måleinstrumenter eller lignende

krenge

verb

Opphav

av lavtysk krengen; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. helle til siden
    Eksempel
    • skipet krenget kraftig;
    • bilen krenger lite i svingene
  2. snu, vende;
    vrenge
    Eksempel
    • vinden krenget paraplyen;
    • krenge av seg tøyet

helle/kaste bensin på bålet

Betydning og bruk

få en situasjon til å eskalere;
forsterke en virkning;
Eksempel
  • forslaget var som å helle bensin på bålet;
  • partilederen kastet bensin på bålet