Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

provokatør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som (bevisst) handler eller uttaler seg på en slik måte at det provoserer andre
    Eksempel
    • kunstneren er en kjent provokatør
  2. person som oppfordrer til lovstridige handlinger;
    Eksempel
    • politiet har arrestert en provokatør
  3. person som er leid for å framskaffe påskudd til å sette i gang straffetiltak eller lignende
    Eksempel
    • Gestapo brukte provokatører

gestapist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av Gestapo, det hemmelige statspolitiet i Tyskland i nazitiden