Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

om eldre forhold: kjegleformet hodepynt med juveler, opprinnelig båret av persiske fyrster
om eldre forhold: pavens krone;
avløst av mitra
diadem
Eksempel
- dronningen bar en vakker tiara

Artikkelside

bli formælt

Betydning og bruk

om fyrster: gifte seg, bli gift;

Se: formæle

Eksempel

bli formælt med en prins

Artikkelside

fyrste

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘den første’, av latin princeps; jamfør prins

Betydning og bruk

monarkisk statsoverhode, nå særlig i visse mindre land
Eksempel
- fyrsten av Liechtenstein
medlem av kongehus eller høyadel i visse land

Faste uttrykk

leve som fyrster
leve i luksus
mørkets fyrste
djevelen

Artikkelside

formæle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med gemal

Faste uttrykk

bli formælt
om fyrster: gifte seg, bli gift
bli formælt med en prins

Artikkelside

sveitsergarde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

livgarde av sveitsere hos paven (og tidligere hos andre europeiske fyrster)

Artikkelside

munnskjenk

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mundschenk

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som hadde oppsyn med drikkevarene hos fyrster og stormenn, og som skjenket i under måltidene

Artikkelside

purpurkåpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kåpe av purpur (2), verdighetstegn for fyrster i middelalderen

Artikkelside