Bokmålsordboka
munnskjenk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en munnskjenk | munnskjenken | munnskjenker | munnskjenkene |
Opphav
av tysk MundschenkBetydning og bruk
om eldre forhold: person som hadde oppsyn med drikkevarene hos fyrster og stormenn, og som skjenket i under måltidene