Bokmålsordboka
gemal
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gemal | gemalen | gemaler | gemalene |
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘person som er bundet ved overenskomst’Betydning og bruk
- fyrstelig ektemann;jamfør prinsgemal
- mannlig ektefelle
Eksempel
- hun og gemalen arbeider på gården