Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, øve press på, gjennomføre med makt
    Eksempel
    • tvinge inn en blei;
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • tvinge fram et svar;
    • tvinge avgjørelsen igjennom;
    • tvinge under seg et land
  2. som adjektiv og adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • av tvingende grunner;
    • det er tvingende nødvendigabsolutt nødvendig
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • reformen vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le

bleige

verb

Betydning og bruk

  1. kløyve med blei (2
  2. drive inn kile (i et skaft)

blei 2, bleig

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt bleðgi

Betydning og bruk

kile (1, 1) til å kløyve noe med
Eksempel
  • drive inn en blei

blei 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som blei (2

Betydning og bruk

ubehagelig person
Eksempel
  • en hoven blei