Avansert søk

911 treff

Bokmålsordboka 911 oppslagsord

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem;
    • det var bare flaks at jeg ikke fikk alvorligere skader
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadd
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil;
    • anke over de alvorligste forholdene

streifskudd, streifskott

substantiv intetkjønn

Opphav

av streife

Betydning og bruk

skudd (2) som bare streifer borti
Eksempel
  • et streifskudd som snittet buksebeinet hennes

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • de streifet så vidt innom spørsmålet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang

tåketale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uklar, uforståelig eller meningsløs tale;
jamfør tåkefyrste
Eksempel
  • politisk tåketale;
  • det hele var bare floskler og tåketale

vokse opp

Betydning og bruk

Se: vokse
  1. nå voksen alder
    Eksempel
    • de fikk fem barn, men bare tre av dem vokste opp;
    • hun vokste opp i innlandet
  2. være vant til fra barndommen
    Eksempel
    • da jeg vokste opp, spiste vi grøt hver lørdag;
    • hun er vokst opp omgitt av bohemer

vegetere

verb

Opphav

av latin vegetare ‘vekke til liv, gro’

Betydning og bruk

  1. om planter: vokse;
    være i vokseperiode
  2. i overført betydning: være i en passiv tilstand
    Eksempel
    • vegetere foran fjernsynet;
    • de siste månedene har han bare vegetert i leiligheten
  3. brukt som adjektiv: dekket med vekster;
    Eksempel
    • et vegetert område;
    • arealet er vegetert med glissen skog

vekslepenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. penger en får igjen etter å ha betalt med en større pengeverdi enn det noe koster
    Eksempel
    • hun fikk 14 kroner tilbake i vekslepenger;
    • slippe opp for vekslepenger
  2. (løse) mynter;
    Eksempel
    • ha lommene fulle av vekslepenger

Faste uttrykk

vegetarianer, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabil

Betydning og bruk

person (eller dyr) som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter
Eksempel
  • hun er vegetarianer;
  • retten passer både til kjøttetere og vegetarianere

veganer, vegan

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person som bare spiser mat fra planteriket og unngår alle matvarer med kjøtt, fisk, egg, melk og lignende;
jamfør veganisme
Eksempel
  • han er veganer og spiser ikke noe fra dyreriket;
  • veganere bruker ikke produkter som er laget av ingredienser fra dyr, som skinn, lær og dun

veggis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter;
    Eksempel
    • vi er veggiser
  2. mat eller drikke som ikke inneholder kjøtt eller fisk;
    Eksempel
    • er middagen veggis?
    • vil du ha dagens veggis eller dagens fisk?