Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
Au
symbol
Opphav
av
latin
aurum
Betydning og bruk
symbol for grunnstoffet
gull
(1)
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vándr, vóndr
Betydning og bruk
ubehagelig, plagsom, skadelig
;
jamfør
vondt
Eksempel
en vond lukt
;
ha
vond
samvittighet
;
det var
vondt
å miste barnet
brukt
som adverb
:
smake
vondt
;
au, det gjør
vondt
;
det er ikke
vondt
ment
vanskelig, innviklet, problematisk
Eksempel
de er i en vond situasjon
sint
Eksempel
være vond på noen
ondskapsfull, ond
Eksempel
en farlig og vond kvinne
brukt som substantiv:
kampen mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Eksempel
sette vondt på folk
Faste uttrykk
det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
gjøre vondt verre
gjøre noe negativt enda dårligere
ha vondt av
synes synd på
ha vondt for
ha problemer med
jeg har vondt for å tro det
ta det vonde med det gode
gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skitr
Betydning og bruk
ekskrement
,
lort
smuss
,
søle
(
1
I)
Eksempel
leve i
skitt
og elendighet
skrap
,
rask
(
1
I)
Eksempel
denne bilen er noe
skitt
ussel, ynkelig person
du er en
skitt
i
forbindelser
som
Faste uttrykk
kaste skitt på
omtale på en ufin måte
la skitten gro
forsømme rengjøringen
;
vaske sjelden eller aldri
skitt au
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
skitt la gå
brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig
;
det får bli slik
skitt la gå, vi tar et glass til
Artikkelside
gull
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gull
,
goll
,
;
beslektet
med
gul
, opprinnelig ‘gult metall’
Betydning og bruk
gulrødt, edelt metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
79
;
kjemisk symbol
Au
Eksempel
grave etter
gull
;
tro som
gull
;
hun er verdt sin vekt i
gull
brukt
som adjektiv
: av gull,
gyllen
(1)
Eksempel
et
gull
armbåndsur
legering
(2)
av
gull
(1)
og annet metall
Eksempel
et kjede i
gull
;
en ring av gull
;
få Kongens fortjenestemedalje i gull
rikdom
, penger
Eksempel
eie gods og
gull
gullmedalje
Eksempel
ta
gull
i hopp
noe skinnende, gyllen farge
Eksempel
mønster i blått og
gull
som kjælenavn
Eksempel
gullet
mitt!
Faste uttrykk
bondens gull
gjødsel
det er ikke gull alt som glimrer
en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre
;
ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
god som gull
svært god
ha et hjerte av gull
være svært snill
love gull og grønne skoger
love rikdom eller andre goder
være gull verdt
være svært viktig
opplysningen er
gull
verdt
Artikkelside
utropsord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ord som er vanlig i utrop
;
interjeksjon
Eksempel
utropsord
som ‘au’, ‘fy’ og ‘huff’
Artikkelside
au pair
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
åpæˊr
Opphav
fra
fransk
‘på like fot’
Betydning og bruk
ungdom som bor og utfører lettere husarbeid hos en familie i et annet land for å lære språk og kultur
Eksempel
dra til Paris som au pair
Artikkelside
diftong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
diphthongos
‘dobbeltlyd’
Betydning og bruk
forbindelse av to vokaler i samme stavelse
;
motsatt
monoftong
Eksempel
‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske
diftonger
Artikkelside
aupairordning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordning
(2)
som regulerer ansettelsesforholdene til en
au pair
Eksempel
hindre misbruk av aupairordningen
;
aupairordningen skal fungere som kulturutveksling
Artikkelside
diftongere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
utvikle til
diftong
Eksempel
i sørøstnorske dialekter blir ‘og’ diftongert til ‘au’
Artikkelside
au
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
au
(
3
III)
Betydning og bruk
lyd en gir fra seg som uttrykk for smerte
Eksempel
et kraftig au
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100