Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

ioniserende stråling

Betydning og bruk

stråling av fotoner eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl;

stråling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

energioverføring gjennom elektromagnetiske bølger eller partikler

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk stråling
    overføring av energi med elektromagnetiske bølger
  • infrarød stråling
    elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,7 mikrometer og ca. 1 millimeter;
    varmestråling
  • ioniserende stråling
    stråling av fotoner eller partikkelstråling med stor nok energi til å ionisere et atom eller molekyl
  • kosmisk stråling
    partikler fra et sted utenfor jorda som treffer atmosfæren med svært høy fart
  • radioaktiv stråling
    stråling fra atomkjerne som kan være helseskadelig

a- 3

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for atom;
i ord som a-bombe og a-våpen

boson

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til fysikeren S. N. Bose

Betydning og bruk

i fysikk: del av atom, elementærpartikkel med heltallig spinn; jamfør fermion

kvant

substantiv intetkjønn

Opphav

av kvantum

Betydning og bruk

i fysikk: udelelig minstemengde av energi som kan tas opp eller sendes ut av et atom

donor

substantiv hankjønn

Uttale

doˊnor, i flertall doˊnorer eller  donoˊrer

Opphav

fra engelsk, opprinnelig av latin donore; jamfør donere

Betydning og bruk

  1. person som gir blod, sæd eller organ til transplantasjon
  2. atom som avgir elektroner

dissosiere

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. i psykologi: koble fra eller skille elementer som hører sammen; motsatt assosiere (1);
    Eksempel
    • som en mestringsstrategi begynte hun å dissosiere
  2. kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ioner;
    Eksempel
    • denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner

nukleus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

kjerne (1, 2) i for eksempel et atom eller en celle

karbonatom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Betydning og bruk

  1. kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)