Avansert søk

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

øverst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr, egentlig superlativ av over; jamfør øvre

Betydning og bruk

som er lengst eller høyest oppe
Eksempel
- de øverste gårdene i dalen;
- båtens øverste dekk;
- landets øverste myndigheter
som adverb:
Eksempel
- øverst oppe;
- det lå øverst i sekken;
- fra øverst til nederst;
- sitte øverst ved bordet – på den fornemste plassen

øvre

adjektiv

Opphav

norrønt øfri, egentlig komparativ av over; jamfør øverst

Betydning og bruk

som er lenger eller høyere oppe
Eksempel
- den øvre delen av eiendommen
øverste, høyeste
Eksempel
- den øvre av de to hyttene;
- trekke en øvre grense
ofte i stedsnavn: Ø- Rendal

brevhode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avsenders navn og adresse trykt øverst på et brevark

merkesak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i politikk: sak som en setter fremst eller øverst

Eksempel

partiets merkesaker

pipekrage, pipekrave

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

krage (1, 1) av rørformede papir- eller tøyfolder
Eksempel
- gammeldags prestekjole med pipekrage
krage (1, 3) øverst på skorsteinspipe

luktecelle, lukteselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sansecelle øverst i slimhinnen i nesa som formidler inntrykk av lukt

kaltopp

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk kahl ‘naken’

Betydning og bruk

nakent stykke øverst på mast (1)

Eksempel

fra kjøl til kaltopp

lårbeinshode, lårbenshode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

halvkuleformet leddflate øverst på lårbeinet

nesebein, neseben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hver av to flate knokler som danner stammen øverst i nesa

nedtrekksmeny

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i IT: meny (4) i form av et rektangulært felt som kan aktiveres øverst i et skjembilde der en kan rulle ned til et ønsket valg;

rullegardinmeny

Side 1 av 5

Resultat per side: