Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

øren

adjektiv

Opphav

av ør (2

Betydning og bruk

Artikkelside

ør 1, øyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eyrr, av aur

Betydning og bruk

tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos
Artikkelside

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (2

Betydning og bruk

myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
  • en toøre, en femøre, mange tiører, to femtiører
Artikkelside

øre 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt eyrir, flertall aurar; fra latin aureus ‘gullmynt’, av aurum ‘gull’

Betydning og bruk

  1. skandinavisk mynt(enhet), = ¹⁄₁₀₀ krone
    Eksempel
    • det er ikke verdt to, fem øre – ingenting;
    • ikke en eller et øre – ingenting;
    • en krone og femti øre
  2. om eldre forhold: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25 g, verdt ⅛ mark
  3. om eldre forhold, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (eller tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie

Faste uttrykk

  • på øret
    (stemme) nøyaktig
Artikkelside

ørenslyd

substantiv hankjønn

Opphav

av øren gammel flertallsform av III øre

Betydning og bruk

mulighet til å høre eller bli hørt i larm
Eksempel
  • det er ikke ørenslyd å få eller ørens lyd – jamfør øre (3, 3)
Artikkelside