Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

åring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt árangr; trolig samme opprinnelse som årgang

Betydning og bruk

utbytte av årsvekst;
grøde

åring 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

årsgammelt husdyr

mønstre

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør mønster

Betydning og bruk

  1. se nøye på;
    granske kritisk;
    Eksempel
    • generalen mønstret troppene;
    • hun mønstrer ham fra topp til tå
  2. stille opp med;
    rå over;
    Eksempel
    • trønderne kunne mønstre 19 deltakere til konkurransen
  3. tilsette i tjeneste på fartøy;
    ta tjeneste på fartøy

Faste uttrykk

  • mønstre av
    gå fra borde;
    slutte i tjeneste på fartøy
    • hun mønstret av i Hamburg
  • mønstre på
    ta hyre;
    gå om bord
    • han mønstret på som 16-åring

åringshest

substantiv hankjønn

Opphav

av åring (2

Betydning og bruk

hest i alderen 1–2 år

gatesmart

adjektiv

Opphav

etter engelsk street smart

Betydning og bruk

  1. som kjenner og mestrer det røffe storbylivet
    Eksempel
    • en gatesmart 15-åring
  2. preget av røff storbykultur
    Eksempel
    • gatesmart hiphop

uprøvd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er prøvd eller undersøkt
    Eksempel
    • uprøvde løsninger;
    • ny og uprøvd teknologi;
    • de lar ingen utvei være uprøvd
  2. om person: uerfaren, uøvd
    Eksempel
    • få en uprøvd 18-åring med på laget

syttenåring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er 17 år
Eksempel
  • syttenåringer har ikke stemmerett ved kommune- og stortingsvalg;
  • en siktet 17-åring

uforskammet, uforskamma

adjektiv

Opphav

etter lavtysk; beslektet med skam

Betydning og bruk

  1. frekk, uhøflig (med vilje)
    Eksempel
    • uforskammet oppførsel
    • brukt som adverb:
      • svare uforskammet
  2. brukt som forsterkende adverb: i misunnelsesverdig høy grad
    Eksempel
    • en uforskammet sprek 80-åring;
    • se uforskammet ung ut

tiltalt

adjektiv

Opphav

av tiltale (2

Betydning og bruk

i jus: som er satt under tiltale (1, 2)
Eksempel
  • en tiltalt 39-åring
  • brukt som substantiv:
    • vitne til fordel for den tiltalte

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’

Betydning og bruk

  1. det av en bestemt vare som produseres i løpet av ett år
    Eksempel
    • vin av god gammel årgang;
    • denne sykkelen er ikke av nyeste årgang
  2. del av en publikasjon (avis, tidsskrift eller lignende ) som kommer ut ett og samme år
    Eksempel
    • hun har alle årgangene av dette tidsskriftet
  3. Eksempel
    • skoleklassen for årgangen 2007