Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sone 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av sone ‘erstatning’

Betydning og bruk

  1. gjøre bot for
    Eksempel
    • sone sin synd
  2. bli straffet;
    Eksempel
    • sone det andre har forbrutt;
    • sone en dom på fem år

soningskø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekke av dømte som venter på å sone (2, 2)

åpen soning

Betydning og bruk

det å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå;
Se: soning

soning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å sitte i fengel for noe;
Eksempel
  • sitte inne til soning

Faste uttrykk

  • lukket soning
    det å sitte i fengsel
  • åpen soning
    det å sone (2, 2) i anstalt med lavere sikkerhetsnivå

skyldner

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk schuldener

Betydning og bruk

  1. person som skylder penger;
  2. person som har noe å sone