Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

besynderlig

adjektiv

Uttale

besynˊderli

Opphav

fra lavtysk; av synderlig

Betydning og bruk

som stikker seg ut;
merkverdig (1), rar, underlig
Eksempel
  • det var da en besynderlig oppførsel;
  • et besynderlig utseende;
  • være kledd på en høyst besynderlig måte

avstikkende

adjektiv

Opphav

jamfør stikke (2 ‘være ulik’

Betydning og bruk

som avviker sterkt fra det vanlige, fra omgivelsene
Eksempel
  • en avstikkende farge;
  • ha et avstikkende utseende

arie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk aria ‘luft, utseende, arie’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med air

Betydning og bruk

sangstykke for solostemme med tonefølge fra orkester, særlig i opera

apparisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aparisjoˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ad ‘til’ og parere ‘vise seg’

Betydning og bruk

ytre utseende;
Eksempel
  • den sceniske apparisjonen hennes gjør framføringen enda bedre

adonisk

adjektiv

Uttale

adoˊnisk

Betydning og bruk

  1. som ligner en adonis (1);
    vakker, velskapt
    Eksempel
    • et adonisk utseende

Faste uttrykk