Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
93
oppslagsord
fortette
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
for-
(
2
II)
og
tett
Betydning og bruk
trenge sammen, gjøre tettere
;
konsentrere
(1)
Eksempel
vi må fortette bebyggelsen
;
hun lar fargene fortette seg
brukt som adjektiv
en fortettet stemning
få gass til å gå over i fast form eller væskeform
;
kondensere
(1)
Eksempel
gassen blir fortettet til væske
Artikkelside
folkestemning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stemning i folket
Eksempel
lodde
folkestemningen
;
prøve å lese folkestemningen
Artikkelside
fiendtlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
preget av fiendskap
;
hatefull
,
uvennlig
,
fiendsk
Eksempel
en
fiendtlig
stemning
;
fiendtlige
bemerkninger
brukt som
adverb
være
fiendtlig
stemt mot noen
som gjelder, hører til eller går ut fra fienden i krig
Eksempel
et
fiendtlig
angrep
Artikkelside
feststemning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
høytidsfull, oppløftet eller glad stemning som er typisk for en fest
Eksempel
gjestene var kommet i
feststemning
Artikkelside
fange
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
sent
norrønt
fanga
,
fra
lavtysk
;
beslektet
med
fang
og
få
(
2
II)
Betydning og bruk
ta med fangstredskap
;
gripe, overmanne
Eksempel
fange
mus
;
vekteren prøvde å fange tyven
i overført betydning: få tak i, gripe
Eksempel
fange interessen
;
fange opp en stemning
;
fange noens blikk
Artikkelside
dur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
durus
‘hard’
Betydning og bruk
toneart
og skalatype med stor
ters
(
1
I
, 1)
fra
grunntone
(1)
;
glad toneart
;
til forskjell fra
moll
Eksempel
første sats går i
dur
i overført betydning: glad og optimistisk stemning
en diskusjon i dur og moll
ensformig måte
Eksempel
gå i samme
dur
Faste uttrykk
i den dur
i den retning
hvert tjuende minutt eller noe i den dur
Artikkelside
defaitisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
defetisˊme
Opphav
av
fransk
défaite
‘nederlag’
Betydning og bruk
stemning av nederlag og undergang, opprinnelig i krig
;
selvoppgiing
,
motløshet
Artikkelside
brakke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
fransk
Betydning og bruk
enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale
eller lignende
Eksempel
1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien
;
mange elever starter skolehverdagen i brakker
Faste uttrykk
stinn brakke
stappfullt lokale
;
fullt hus
spille for stinn brakke
;
i puben var det stinn brakke og stor stemning
Artikkelside
behersket
,
beherska
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
behærˊsket
Opphav
av
beherske
Betydning og bruk
som viser eller er preget av kontrollert ro
Eksempel
være rolig og behersket
;
behersket
språkbruk
;
en
behersket
stemning
preget av måtehold, forsiktighet eller lignende
;
moderat
(1)
Eksempel
han uttalte seg med
behersket
optimisme
;
nyheten ble mottatt med
behersket
glede
Artikkelside
attityde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
aptus
‘tilpasset’
Betydning og bruk
holdning (til personer, ting, ideer)
legemsstilling som uttrykker en viss følelse, stemning
nedsettende
: affektert holdning
Eksempel
ha lagt seg til
attityder
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100