Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

dømme

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Betydning og bruk

  1. avsi dom (1, 1) i en rettssak;
    Eksempel
    • bli dømt skyldig;
    • dømme noen til fengsel;
    • hun ble dømt til å betale saksomkostningene;
    • den tiltalte ble dømt til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømte
  2. utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
    Eksempel
    • dømme en kamp;
    • dømme i en fiolinkonkurranse;
    • dommeren dømte frispark
  3. gjøre seg opp en mening om;
    Eksempel
    • dømme ut fra seg selv;
    • det får andre dømme om;
    • etter alt å dømme er det umulig
  4. sette seg til doms over;
    Eksempel
    • dømme andre strengere enn seg selv
    • brukt som adjektiv
      • ha en dømmende holdning

Faste uttrykk

  • den dømmende makten
    domstolene
    • den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten

dødsformodningsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom (1, 1) som erklærer en person for å være død (2, 1) når vedkommende har vært savnet lenge

dødsdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på henretting
    Eksempel
    • rettssaken endte med en dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil være å skrive under på sin egen dødsdom
  2. visshet eller varsel om at en snart skal (1)
    Eksempel
    • beskjeden fra legen var en dødsdom

dumping 2, dumping 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

domˊping; dømˊping

Opphav

av dumpe (2

Betydning og bruk

  1. det å selge en vare eller tjeneste i utlandet til lavere pris enn i hjemlandet;
    Eksempel
    • avtalen skal hindre dumping av norsk laks
  2. det å tilby lavere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for samme type arbeid

Faste uttrykk

  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for samme type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

domspremiss

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: premisser som retten bygger en dom på;

domsgrunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: grunner som retten bygger en dom på;

domsavsigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunngjøring av en dom
Eksempel
  • retten har ikke satt noen dato for domsavsigelse

domsavgjørelse

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (1

Betydning og bruk

kunngjøring av en dom (1, 1);
Eksempel
  • domsavgjørelsen ble underkjent

domprost

substantiv hankjønn

Opphav

av dom (2

Betydning og bruk

  1. sogneprest ved en domkirke
  2. forstander for et domkapittel