Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
133
oppslagsord
mjøll
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mjǫll
Betydning og bruk
tørr, fin snø
Artikkelside
friskhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være frisk eller livfull
Eksempel
en tørr vin med fin friskhet
;
bandet har en ungdommelig friskhet
Artikkelside
drømmepåske
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært fin påske
Artikkelside
utsøkt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svært fin, av høy kvalitet
Eksempel
utsøkt
mat og vin
;
det var meg en
utsøkt
fornøyelse
ironisk
: utspekulert
Eksempel
en
utsøkt
spydighet
Artikkelside
vakker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
vakr
,
se
vak
(
2
II)
;
i
betydning
4 fra
fransk
eller
tysk
Betydning og bruk
tiltalende
;
svært pen, skjønn
Eksempel
brå
vakker
;
være ung og
vakker
;
en
vakker
kvinne
;
et
vakkert
landskap
;
vakre dikt
om værlag: fin, med klarvær og sol
været var
vakkert
elskverdig
, tiltalende
;
god
,
pen
Eksempel
en
vakker
handling
;
det var
vakkert
gjort
;
si noen vakre ord
som adverb
:
be så
vakkert
velvillig
uttale seg
vakkert
om noe
;
det låter
vakkert
;
fare
vakkert
–
varsomt
Faste uttrykk
en vakker dag
en eller annen gang, før
eller
siden
vel og vakkert
velberget, i god behold
Artikkelside
utfylling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som fyller ut en åpning, et tomrom
eller lignende
;
det å fylle ut
eller
utfylle
Eksempel
temaheftet er en fin
utfylling
til læreboka
;
utfylling
av blanketter
Artikkelside
trykk
3
III
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Druck
Betydning og bruk
trykte bokstaver
Eksempel
ha vansker med å lese fin(t)
trykk
;
komme på
trykk
Artikkelside
tittel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
titull
;
fra
latin
titulus
,
egentlig
‘innskrift, påskrift’
Betydning og bruk
navn
eller
overskrift som kort antyder
eller
symboliserer innholdet av en tekst, et bilde
eller lignende
Eksempel
tittelen
på det maleriet sier meg ingenting
;
jeg husker
tittelen
på boka, men ikke navnet på forfatteren
betegnelse for en persons stilling
eller
rang
Eksempel
ha en fin
tittel
å (kunne) skryte av
i idrett
: betegnelse som mester innenfor en idrettsgren
forsvare en
tittel
Artikkelside
tertefin
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
overdrevent fin
;
snerpete
Artikkelside
svær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
kanskje sideform til
norrønt
svárr
‘hard, tung’
;
eller
tysk
schwer
Betydning og bruk
stor
,
kraftig
,
tykk
Eksempel
en stor,
svær
kar
;
en
svær
trosse
;
bli
sværere
og
sværere
;
en
svær
lastebil
;
det hørte
svære
fjellvidder til gården
;
svære
summer
tung
,
grov
sjøen gikk
svær
usedvanlig
Eksempel
det er
svært
så det blåser
;
svært
til hastverk du har
dyktig
,
flink
han er en
svær
jeger
;
være
svær
til å gå på ski
ivrig til, fæl
svær
til å snakke, lyve
nå
sjelden
:
tung
,
vanskelig
Eksempel
livet er
svært
av og til
;
falle en
svært
som adverb
: i høy grad, veldig
Eksempel
være
svært
sliten, flink
;
det er
svært
så fin du er
;
ha det
svært
så bra
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100