Avansert søk

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

induktor

substantiv hankjønn

Uttale

indukˊtor, i flertall indukˊtorer; induktoˊrer

Opphav

fra latin , av inductus, av inducere; jamfør indusere

Betydning og bruk

apparat til å indusere (2) høyspent vekselstrøm med

improvisator

substantiv hankjønn

Uttale

improvisaˊtor i flertall improvisaˊtorer; improvisatoˊrer

Betydning og bruk

person som gjør noe uten forberedelser;

person som improviserer

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer; indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

kjennetegn
Eksempel
- lav blodprosent er en god indikator på alvorlig sykdom;
- en indikator på konjunktursvingninger
i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
Eksempel
- indikatoren viste gasstrykket i maskinen
i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer

kiropraktor

substantiv hankjønn

Uttale

kjiroprakˊtor

Betydning og bruk

spesialutdannet person som utfører kiropraktikk

fabulator

substantiv hankjønn

Uttale

fabulaˊtor; i flertall fabulaˊtorer eller fabulatoˊrer

Betydning og bruk

person som fabulerer;

Tor med hammeren

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: tordenguden, ofte brukt om tordenvær;

Eksempel

det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

imperator

substantiv hankjønn

Uttale

imperaˊtor, i flertall imperaˊtorer; imperatoˊrer

Opphav

fra latin , av imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

hærfører, keiser

imitator

substantiv hankjønn

Uttale

imitaˊtor, i flertall imitaˊtorer; imitatoˊrer

Betydning og bruk

person som er god til å imitere

Eksempel

opptre som imitator

inkassator

substantiv hankjønn

Uttale

inkasaˊtor

Betydning og bruk

person eller virksomhet som driver inkasso

informator

substantiv hankjønn

Uttale

informaˊtor, i flertall informaˊtorer; informatoˊrer

Betydning og bruk

person som sprer informasjon

Side 6 av 10

Resultat per side: