Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

varte

verb

Opphav

fra tysk ‘passe, stelle’; beslektet med var (3

Betydning og bruk

servere; stå til tjeneste (for), i uttrykk som
Eksempel
  • varte opp;
  • varte opp ved bordet;
  • varte opp gjestene;
  • kreve å bli vartet opp sent og tidlig;
  • varte opp med kaffe og kaker;
  • laget vartet opp med glimrende spill
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel, i friluft
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte
  2. ikke hjemme, ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
    • i utlandet
      • våre landsmenn hjemme og ute
  3. Eksempel
    • være ute av dansen;
    • han er ute av historien;
    • være ute av stand til å gjøre noe
  4. unna et visst utgangspunkt, borte
    Eksempel
    • ute på (eller utpå) fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkkenet
    • ved eller nærmere havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyene
  5. i virksomhet, på ferde, til stede
    Eksempel
    • være tidlig, sent ute;
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  6. Eksempel
    • være ute for et uhell, en svindler
  7. Eksempel
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute
  8. ikke på moten, ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse tyverialarmene er nå helt ute

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter
  • spise ute
    på restaurant eller lignende
  • være ute av seg
    være fortvilt
  • være ute etter
    prøve å treffe, prøve å få has på (noen)
  • være ute med
    være fortapt, ferdig
Artikkelside

tørke 2

verb

Opphav

norrønt þurka, av tørr

Betydning og bruk

  1. gjøre tørr;
    jamfør tørre (1
    Eksempel
    • tørke korn, tøy, håret
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • tørket kjøtt, fisk, frukt;
      • sola tørker ut huden;
      • én vasker (opp) og én tørker
  2. fjerne (med klut eller lignende)
    Eksempel
    • tørke støv;
    • tørke (vekk) tårene;
    • tørke (smulene) av bordet;
    • tørke opp vannet
    • i overført betydning:
      • tørke av seg fliret – slutte å flire
  3. bli tørr
    Eksempel
    • tøyet tørker fort i vinden;
    • malingen tørker sent;
    • bekken tørker inn, ut om sommeren

Faste uttrykk

  • tørke over
    vaske (gulvet, benken) lett
Artikkelside

tog

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk toch, genitiv toges ‘ferd’, egentlig ‘det å dra, trekke’, betydning 2 fra tysk Zug

Betydning og bruk

  1. følge av personer som går eller reiser i en bestemt hensikt
    Eksempel
    • studentene gikk i tog til Stortinget;
    • demonstrasjonstog, korstog, sørgetog, triumftog
  2. Eksempel
    • ta toget;
    • når går toget ditt?
    • toget til Trondheim blir satt opp i spor fire;
    • ekstratog, lokaltog, somletog
    • i overført betydning:
      • det går flere tog – det kommer flere sjanser;
      • toget har gått – det er for sent
Artikkelside

sluntre

verb

Opphav

fra lavtysk eller av i dialekter slunte ‘slentre’

Betydning og bruk

arbeide sent og dovent

Faste uttrykk

  • sluntre unna
    prøve å slippe unna å gjøre noe
Artikkelside

silde

adverb

Opphav

norrønt síðla, av síð ‘sen’

Betydning og bruk

foreldet: sent
Eksempel
  • hvem banker så silde på klosterets port – B. Bjørnson
Artikkelside

sentenkt, seintenkt

adjektiv

Betydning og bruk

som tenker sent
Artikkelside

senhøstes, seinhøstes

adverb

Betydning og bruk

sent på høsten
Artikkelside

senbær, seinbær

adjektiv

Opphav

sisteleddet jamfør bære (1 (4)

Betydning og bruk

om ku: som kalver sent på året
Artikkelside

post festum

adverb

Opphav

latin ‘etter festen’

Betydning og bruk

for sent
Eksempel
  • telegrammet kom post festum
Artikkelside
Side 6 av 8