Bokmålsordboka
senbær, seinbær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| seinbær | seinbært | seinbære | seinbære |
| senbær | senbært | senbære | senbære |
Opphav
sisteleddet jamfør bære (1 (4)Betydning og bruk
om ku: som kalver sent på året