Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

vrangside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vrangsiden av et stoff, et teppe, en kjole;
  • vise vrangsiden av sin karakterden utiltalende siden

Faste uttrykk

  • snu vrangsiden ut
    være vanskelig, vrang

veik, vek

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; beslektet med vike (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha en veik rygg;
  • veik i knærne;
  • være veik og sykelig;
  • ha en veik karakter;
  • en veik regjering

vedtekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bestemmelse, forskrift, regel (særlig av lokal eller privat karakter)
Eksempel
  • lukningsvedtekter, bygningsvedtekter;
  • etter vedtektene skal årsmøtet deres holdes i april

vekttall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tall som angir vekt (uttrykt i vektenheter)
  2. tall som (poengsifferet for) en karakter (3) skal multipliseres med ved den samlede poengutregningen
  3. mål for arbeidsmengde ved et studium
    Eksempel
    • kurset varer ett semester og gir 10 vekttall

treer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe(n) som har (start)nummer tre
    Eksempel
    • ta treerenbuss eller trikk nummer tre;
    • treeren på laget spilte godt
  2. deltaker som blir nummer tre
  3. spillkort, side av terning eller lignende med verdien tre
    Eksempel
    • spartreeren
    • resultat som gir tre poeng
      • skyte en toer, en treer og en sekser
    • karakter
      • få en treer i norsk

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe(n) som har (start)nummer to
    Eksempel
    • toeren går til Ladebuss eller trikk nummer to;
    • toeren kom først i mål
  2. deltaker som blir nummer to
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere

tilsnitt

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig etter tysk Zuschnitt; av snitt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • en amatørforestilling med profesjonelt tilsnitt

tilfredsstille

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Betydning og bruk

  1. oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende
    Eksempel
    • uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
    • få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
    • hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • gi en tilfredsstillende forklaringsom en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
  3. som substantiv, om eldre forhold: karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4

Faste uttrykk

  • meget tilfredsstillende
    før: nest beste karakter, jamfør særdeles

tautologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er, har karakter av en tautologi
Eksempel
  • et tautologisk uttrykk

særs

adverb

Opphav

egentlig genitiv av sær

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var alltid noe særs med dem;
  • avlingen var særs bra i år;
  • være særs uheldig

Faste uttrykk

  • særs godt
    tidligere: beste karakter (i grunnskolen), forkorting Sg