Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

saldo

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk egentlig ‘fast, hel’; samme opprinnelse som solid

Betydning og bruk

forskjellen mellom debet- og kreditsiden i et regnskap;
Eksempel
  • saldoen er kr 800
Artikkelside

pansring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å pansre
  2. Eksempel
    • en solid pansring
Artikkelside

forse 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘styrke’

Betydning og bruk

sterk side;
Eksempel
  • ha sin forse i et fag;
  • solid forsvarsspill har alltid vært lagets store forse
Artikkelside

eierskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å eie noe
Eksempel
  • en bedrift med statlig eierskap;
  • blandet eierskap gir konsernet en solid finansiell stilling
Artikkelside

dollbord

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av nederlandsk dol ‘trenagle til å holde roret fast med’; jamfør bord (2

Betydning og bruk

solid plankegang som ligger oppå dekket langs skipssidene over endene på spantene på åpen trebåt
Artikkelside

defensiv 2

adjektiv

Uttale

defˊfansiv; defˊfangsiv

Opphav

av fransk défendre ‘forsvare’

Betydning og bruk

preget av forsvar (1);
som har med forsvar å gjøre;
til forskjell fra offensiv (2
Eksempel
  • en defensiv taktikk;
  • et defensivt utsagn;
  • en defensiv fotballspiller;
  • laget er solid defensivt
Artikkelside

bunnsolid

adjektiv

Opphav

av bunn (2

Betydning og bruk

svært solid
Artikkelside

befeste

verb

Uttale

befesˊte

Opphav

fra lavtysk; eller tysk ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

  1. gjøre sterkere eller mer solid;
    Eksempel
    • befeste sin posisjon;
    • befeste sitt ry;
    • befeste inntrykket av Norge som et dyrt land
  2. Eksempel
    • befeste en by
Artikkelside

bankbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok som viser saldo på en bankkonto
Eksempel
  • ha en solid bankbok
Artikkelside
Side 5 av 5