Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

kolkos

substantiv intetkjønn

Uttale

kålkåˊs; kåˊlkås

Opphav

av russisk kolkhoz, forkorting for kollektivnoje khozjajstvo ‘kollektivt (jord)bruk’

Betydning og bruk

kollektivbruk i det tidligere Sovjetunionen og flere østeuropeiske land

fallhastighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hastighet et legeme oppnår ved fall fra store høyder
Eksempel
  • en regndråpe har en maksimal fallhastighet på åtte m/s

fagott

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk fagotto ‘bunt, knippe’

Betydning og bruk

treblåseinstrument med to parallelle rør og S-formet munnstykke

kompromiss

substantiv intetkjønn

Uttale

kompromisˊs

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør kompromittere

Betydning og bruk

avtale eller forlik der begge parter slår av på sine opprinnelige krav
Eksempel
  • komme fram til et kompromiss

kneippbrød

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den tyske presten og naturlegen S. Kneipp, 1821–1897

Betydning og bruk

brød av sammalt hvete

karens

substantiv hankjønn

Uttale

karenˊs

Opphav

fra latin, av carere ‘mangle’

Betydning og bruk

  1. det å være uten, unnvære noe (forut for undersøkelse eller operasjon)
  2. Eksempel
    • det må settes rammer for hvor lenge karensen skal vare
  3. Eksempel
    • arealer i karens

karniss

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk og italiensk, fra gresk koronis ‘krumning’, av korone; jamfør korona

Betydning og bruk

list eller gesims med S-formet profil

f.

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for født (2
    Eksempel
    • Anne Berg, f. Olsen
  2. forkorting for før (3
    Eksempel
    • år 70 f.Kr.
  3. forkorting for følgende eller følgende side
    Eksempel
    • se s. 32 f.

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs; kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang

Betydning og bruk

  1. tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
    Eksempel
    • den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
  2. i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
  3. i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

cédille, cedille

substantiv hankjønn

Uttale

sediˊj; sedilˊje

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig diminutiv av gresk zeta ‘z’

Betydning og bruk

diakritisk tegn i form av en liten hake under bokstaven c (ç) for å vise at den skal uttales s (og ikke k) selv om den står foran a, o eller u
Eksempel
  • c-en i ‘provençalsk’ skal skrives med cédille