Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 668 oppslagsord

plen

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk plaine; samme opprinnelse som plan (2

Betydning og bruk

jordstykke som er tilsådd med fint, jevnt gress
Eksempel
  • lage plen rundt huset;
  • slå plenen hver uke

plate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lavtysk; fra gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Eksempel
    • plater av bjørkefiner
  2. flate på komfyr eller koketopp til å sette kjele eller stekepanne på
  3. rundt, skiveformet lagringsmedium for musikk;
    musikkutgivelse på slikt medium
    Eksempel
    • spille inn en plate;
    • hun anmeldte plata i avisen

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe

tre–fire

Betydning og bruk

Se: fire, tre
  1. tre til fire
    Eksempel
    • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
    • det koster nok rundt tre–fire millioner
  2. noen få
    Eksempel
    • har du en tre–fire minutter til overs?
    • de har vært der en tre–fire ganger

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; samme opprinnelse som norrønt fjórir

Betydning og bruk

  1. grunntallet 4
    Eksempel
    • fire år;
    • en familie på fire;
    • innenfor husets fire vegger;
    • så sikkert som at to og to er fire;
    • de fire verdenshjørner
  2. karakter (4) i en skala fra 1 til 6
    Eksempel
    • fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    • noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne

tilfredshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være tilfreds, det å føle seg tilfredsstilt
Eksempel
  • gi uttrykk for (stor, liten) tilfredshet;
  • filmen er et oppgjør med den velfødde tilfredsheten rundt oss

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne

ornament

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av ornare ‘pryde’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var ornamenter rundt dører og vinduer

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

prestekrage, prestekrave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hvit pipekrage (1) som hørte til embetsdrakten til en protestantisk prest
  2. plante i kurvplantefamilien med smale, tannete blader og hvite blomsterblader rundt en gul midt;
    Leucanthemum vulgare

polarområde, polområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område rundt Sørpolen eller Nordpolen;