Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
1263
oppslagsord
fullrose
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rose
(
2
II)
noen fullt ut
Eksempel
jeg vet ikke hvordan jeg skal få fullrost henne
Artikkelside
full
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fullr
Betydning og bruk
med maksimalt innhold
;
fylt (til randen)
Eksempel
et
fullt
glass med vann
;
ha
fullt
program
;
være
full
av ideer
;
gjestelisten er full
;
ha hendene fulle av kopper og glass
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
oppgi fullt navn
;
være ansatt i full stilling
;
jeg mener det i fullt alvor!
være i sin
fulle
rett
;
stå i
full
blomst
;
ha
full
kontroll på alle detaljene
;
være ved
full
bevissthet
brukt som adverb
stå
fullt
på høyde
;
tro
fullt
og fast på
;
ikke
fullt
så mye
beruset
Eksempel
drikke seg
full
;
av barn og
fulle
folk får en høre sannheten
;
dørgende
full
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft
;
fullt ut
;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har
;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken
;
maskinen går for fullt
fullt hus
sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
spille for fullt hus
i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
beste mulige resultat
hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside
uhøflighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være uhøflig
uhøflig ytring
eller
handling
Eksempel
jeg måtte ta meg sammen for ikke å svare med en
uhøflighet
Artikkelside
rede
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
rede
(
4
IV)
Faste uttrykk
få rede på
få kjennskap til
han fikk rede på planene
gjøre rede for
greie ut om
;
redegjøre for
hun gjør grundig rede for hva som har skjedd
ha rede på
ha kjennskap til
jeg har ikke rede på fotball
holde rede på
ha oversikt over
de holder rede på hva som skjer
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
Artikkelside
ha rede på
Betydning og bruk
ha kjennskap til
;
Se:
rede
Eksempel
jeg har ikke rede på fotball
Artikkelside
redsel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hræzla
;
jamfør
redd
Betydning og bruk
det å være redd
;
skrekk, gru
Eksempel
bli stiv av
redsel
;
jeg har en sann
redsel
for eksamener
grufull hending
Eksempel
krigens redsler
Artikkelside
redd
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hræddr
, av
hræða
‘skremme’
Betydning og bruk
som føler frykt
;
engstelig, skremt
Eksempel
være livende redd
;
redde mennesker
;
hun ble redd
;
jeg er
redd
du ikke vil lykkes
Faste uttrykk
være redd for
frykte
de er redde for å bli angrepet
være bekymret for
;
være forsiktig med
han er redd for pengene sine
Artikkelside
hell
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
beslektet
med
hel
(
1
I)
Betydning og bruk
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Eksempel
må
hell
og lykke følge deg!
ha
hellet
med seg
;
sitte i
hell
i kortspill
;
hun har med
hell
forsøkt seg i politikken
;
prøve seg på noe uten
hell
lykketreff
Eksempel
det var et
hell
at jeg traff deg nå
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
Artikkelside
gadd vite
Betydning og bruk
skulle gjerne vite
;
Se:
gidde
Eksempel
jeg gadd vite hvem som er uenig i det
Artikkelside
gidde
verb
Vis bøyning
Uttale
gidˋde
;
jidˋde
Opphav
jamfør
dansk
gide
og
norrønt
geta
‘få’
Betydning og bruk
særlig
brukt i nektende setninger: ville umake seg til
;
orke
Eksempel
jeg
gidder
ikke
;
at du
gidder
!
Faste uttrykk
gadd vite
skulle gjerne vite
jeg gadd vite hvem som er uenig i det
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 127
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100