Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, øve press på, gjennomføre med makt
    Eksempel
    • tvinge inn en blei;
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • tvinge fram et svar;
    • tvinge avgjørelsen igjennom;
    • tvinge under seg et land
  2. som adjektiv og adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • av tvingende grunner;
    • det er tvingende nødvendigabsolutt nødvendig
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • reformen vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le

trolldom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trolldómr

Betydning og bruk

  1. overnaturlig evne eller kraft
    Eksempel
    • øve trolldom
  2. overnaturlig tilstand, besettelse
    Eksempel
    • fri, løse en av, fra trolldommen

trimme

verb

Opphav

engelsk trim ‘klippe, stelle’

Betydning og bruk

  1. justere for å få maksimal yteevne;
    sette i god stand;
    fordele (bal)lasten i et fartøy eller fly slik at balansen blir best mulig
    Eksempel
    • trimme en motorjustere den slik at den gir flere hestekrefter;
    • trimme seilenestramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig;
    • trimme en hundstusse og kjemme;
    • trimme soldatene for en oppgaveøve opp, drille
  2. mosjonere, drive lettere trening
    Eksempel
    • hun trimmer hver kveld

trene 2

verb

Opphav

engelsk train; av latin trahere ‘trekke’

Betydning og bruk

  1. øve opp, utvikle (ferdigheter, evner og annet) planmessig
    Eksempel
    • trene i slalåm;
    • trene for verdensmesterskapet;
    • han trener svømmerne to ganger i uka;
    • trene opp en evne
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • trene seg opp til å huske detaljer

storverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av verk (2

Betydning og bruk

  1. stordåd;
    jamfør dåd
    Eksempel
    • øve storverk
  2. stort, flott bokverk
    Eksempel
    • storverket om Norges bygder kommer nå

solmisere

verb

Betydning og bruk

i musikk øve sang ved hjelp av solmisasjon

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenavnene sol (II) og mi (I)

Betydning og bruk

sangøvingsmetode som bygger på do-re-mi osv., og som brukes for å øve opp tonetreffsikkerhet og gehør;
jamfør solfege

solfege

substantiv hankjønn

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som brukes for å øve opp gehør, treffsikkerhet, velklang og annet basert på rekken do, re, mi osv.;
jamfør solmisasjon

skyttervesen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

frivillig organisasjon som har til formål å øve opp folk i skyting (i Norge fra 1893)

skytterlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lag, forening som har til formål å øve opp medlemmene sine i skyting