Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte; kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;
taktfull opptreden
Eksempel
  • vise konduite;
  • opptre med konduite
Artikkelside

keitete, keitet

adjektiv

Opphav

beslektet med keivhendt

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe på en keitete måte;
  • han framstår som stiv og keitete
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg keitete
Artikkelside

kjekkaseri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å oppføre seg som en kjekkas
Artikkelside

fare fram

Betydning og bruk

oppføre seg;
te seg
Eksempel
  • fare hardt fram mot noen;
  • fare fram som en villmann
Artikkelside

snobbe nedover

Betydning og bruk

på en tilgjort måte prøve å oppføre seg og leve som folk fra lavere sosiale lag i samfunnet enn en selv;
Se: snobbe
Artikkelside

geberde seg

Betydning og bruk

oppføre seg;
bære seg at;
Eksempel
  • geberde seg som en gal;
  • hvordan er det du geberder deg?
Artikkelside

skrive på

Betydning og bruk

oppføre (noe) som gjeldspost (for noen);
Se: skrive
Artikkelside

føre seg

Betydning og bruk

te seg, oppføre seg;
framgå, framtre;
Se: føre
Eksempel
  • du må føre deg med verdighet;
  • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet
Artikkelside

forholde seg

Betydning og bruk

  1. oppføre seg
    Eksempel
    • forholde seg rolig
  2. være en sammenheng;
    ha seg;
    Eksempel
    • det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil
Artikkelside

bære seg, fare åt

Betydning og bruk

oppføre seg;
Se: åt
Artikkelside
Side 4 av 11