Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

karakterløs, karakterlaus

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • vinen var ganske så karakterløs

karakteristisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kharakteristikos ‘særpreget’; jamfør karakter

Betydning og bruk

særpreget, typisk
Eksempel
  • en karakteristisk håndskrift;
  • det er karakteristisk for henne å gjøre noe sånt

karakteregenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise gode karakteregenskaper;
  • viljestyrken hans er en utpreget karakteregenskap

F 1, f 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stor F;
    • liten f;
    • f kommer etter e i alfabetet;
    • ha problemer med å uttale lyden f
  2. (note (2, 1) for) fjerde tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør F-dur og f-moll
  3. dårligste karakter (4) ved høgskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk F og strøk til eksamen

kadens

substantiv hankjønn

Uttale

kadanˊgs; kadenˊs

Opphav

gjennom fransk cadence og italiensk; fra latin cadere ‘falle’, opprinnelig om fallende tonegang

Betydning og bruk

  1. tempo eller rytme som en aktivitet foregår i
    Eksempel
    • den britiske syklisten akselererte med svært høy kadens
  2. i musikk: soloparti av virtuos karakter mot slutten av en sats
  3. i musikk: akkordene i slutten av en sats, et verk eller lignende
  4. i metrikk: rytmisk utgang i verselinje

hovedkarakter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. karakter (4) som er gjennomsnitt for alle eller de viktigste fag
    Eksempel
    • han fikk beste hovedkarakter i klassen
  2. viktigste, mest framtredende rolle i et skuespill, en film, en bok eller lignende;
    Eksempel
    • hun ble nominert til Oscar for sin tolkning av hovedkarakteren i filmen

særs godt

Betydning og bruk

tidligere: beste karakter (i grunnskolen),;
forkortet Sg;
Se: særs

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;

ikke mors beste barn

Betydning og bruk

person med tvilsom karakter;
Se: barn

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    • den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg