Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

verst 2

adjektiv

Opphav

norrønt verstr, superlativ av ond; jamfør verre

Betydning og bruk

  1. dårligst, mest uheldig
    Eksempel
    • i verste fall;
    • det gikk verst i tysk
    • som substantiv:
      • det var det verste du kunne ha sagt
  2. mest ugunstig;
    mest ubehagelig;
    mest hårreisende
    Eksempel
    • det blir verst for deg (selv);
    • Jon var verst
    • som substantiv:
      • det er det verste jeg har hørt!
      • frykte det verste og håpe det beste;
      • det verste gjenstår

Faste uttrykk

  • ikke så verst
    ganske bra
    • det ble ikke så verst

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. svakere, dårligere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  2. galere, vanskeligere, mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir verre og verrestadig verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  3. Eksempel
    • streve verrestreve fælt

Faste uttrykk

  • verre enn verst
    svært ille

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. slå inn på, satse på;
    av egen vilje bestemme seg for (noe)
    Eksempel
    • velge å bli fagarbeider, lærer;
    • velge et uheldig tidspunkt;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge med omhu;
    • velge og vrake;
    • ha mye å velge i, imellom;
    • velge feil, rett
    • ta, peke
      • velge ut det beste;
      • jeg velger å tro at…jeg tolker (et utsagn, et avstemningsresultat) som at…
  2. peke ut ved avstemning eller lignende
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget

Faste uttrykk

  • velge bort
    la være å velge noe, velge noe annet enn

vanskapning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanskapt vesen;
noe med frastøtende, uheldig form
Eksempel
  • en språklig vanskapning

vanskjebne

substantiv hankjønn

Opphav

se van-

Betydning og bruk

uheldig skjebne, ulykke

vanslekte

verb

Betydning og bruk

utvikle seg uheldig, utarte, degenerere

utvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. framstikkende kul, utbuling, knute
    Eksempel
    • en utvekst på haken, på en trestamme
  2. uheldig virkning, skyggeside
    Eksempel
    • doping er en av toppidrettens utvekster

uting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe uheldig eller forkastelig
Eksempel
  • alkohol om formiddagen er en uting

uskikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig maner, uheldig vane

usalig

adjektiv

Uttale

også usaˊ-

Betydning og bruk

uheldig, ødeleggende, ulykksalig
Eksempel
  • en usalig hang til å erte sine medmennesker