Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøkleneforlegge eller miste;
    • tulle bort pengerbruke penger på tull (3
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

takle

verb

Opphav

fra lavtysk og; nederlandsk betydning 3 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. vikle, legge surring (takling 2) på tampen av et tau
  2. rigge opp et fartøy, utstyre det med takkelasje
  3. i idrett: angripe og ta ballen fra motstanderen
    • i overført betydning: ta fatt på, angripe
      • takle et problem, en situasjon

svøpe 2

verb

Opphav

norrønt sveipa

Betydning og bruk

vikle omkring, hylle
Eksempel
  • svøpe kåpen om seg;
  • svøpt i silkekledd i;
  • dalen lå svøpt i tåke

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig ‘tynt, kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

hylse til å vikle tråd, ledning og lignende

snare 2

verb

Opphav

norrønt snara ‘sno, dreie’

Betydning og bruk

  1. fange i snare
  2. Eksempel
    • snare tømmen rundt hånden

Faste uttrykk

  • snare seg inn
    vikle seg inn

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen;
    • slynge armene rundt en
  2. Eksempel
    • den (steinen) slynget han ut og traff filisteren i pannen1. Sam 17,49;
    • slynge honningta ut honning med honningslynge;
    • slynge ut en anklage

selvmotsigelse, sjølmotsigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å motsi seg selv
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser
  2. noe som inneholder motsetning
    Eksempel
    • innlegget var fullt av selvmotsigelser

forvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av for- (2 og vikle

Betydning og bruk

Eksempel
  • diplomatisk forvikling;
  • hvordan kan slike forviklinger unngås?
  • dermed er det duket for forviklinger og lureri

avvikle

verb

Opphav

opprinnelig ‘vikle av’

Betydning og bruk

  1. få slutt på (smått om senn)
    Eksempel
    • avvikle en bedrift;
    • tilskuddsordningen blir snart avviklet
  2. Eksempel
    • møtet ble greit avviklet;
    • det vil ta flere timer å avvikle rennet