Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

Fiss, fiss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn tonen f

fess 1, Fess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen f

ess 1, Ess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen e

durskala

substantiv hankjønn

Opphav

av dur (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • femte tonen i en durskala

do 1

substantiv hankjønn

Uttale

Opphav

fra italiensk på 1600-tallet brukt i stedet for ut (første tonen i en skala på seks toner med navn etter førstestavingene i en latinsk hymne brukt i sangøvelser) av velklangshensyn

Betydning og bruk

første tone i durskalaen
Eksempel
  • do re mi …

dess 1, Dess

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen d

Ciss, ciss

substantiv hankjønn

Uttale

siss

Opphav

av C (1

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn høyere enn tonen c

Cess, cess

substantiv hankjønn

Uttale

sess

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen c

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • bort i natta
    i hytt og vær;
    mengingsløst, galt
  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • besøke andre
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø
  • se bort fra
    ikke ta hensyn til
    • se bort fra en regel

basun

substantiv hankjønn

Uttale

basuˊn

Opphav

norrønt basúna, gjennom lavtysk; fra latin bucina ‘horn, trompet’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: lurlignende blåseinstrument
  2. orgeltone som etterligner tonen i en basun (2)