Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

mangslungen

adjektiv

Opphav

av mange og slenge (1

Betydning og bruk

rikt variert;
innviklet, sammensatt
Eksempel
  • en mangslungen personlighet;
  • et mangslungent dikt

mangfold

substantiv intetkjønn

Opphav

av mange og -fold (1

Betydning og bruk

  1. stort og variert antall av noe
    Eksempel
    • ha et mangfold av ideer
  2. noe som er sammensatt av mange ulike deler;
    rik variasjon
    Eksempel
    • naturens mangfold

mangelsykdom, mangelsjukdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykdom som skyldes mangel på nødvendige næringsstoffer eller galt sammensatt kosthold

lekkerbisken

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Leckerbischen, sammensatt av lecker ‘lekker’ og Bisschen ‘liten bit’

Betydning og bruk

  1. god mat;
    Eksempel
    • villsvin er en lekkerbisken
  2. i overført betydning: noe av særlig interesse eller kvalitet;
    Eksempel
    • Media-Norge er en lekkerbisken for utenlandske investorer;
    • en lekkerbisken av en kokebok

kuriosabutikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

butikk (1) som selger ulike mindre gjenstander, gjerne brukte, ofte av en svært sammensatt karakter
Eksempel
  • kuriosabutikken hadde alt fra paraplystativ og gamle mynter til vaser og servietter

lavmolekylær, lågmolekylær

adjektiv

Betydning og bruk

i kjemi: sammensatt av nokså små molekyler;

ekstrahere

verb

Opphav

av latin eks- og trahere ‘trekke’; jamfør eks-

Betydning og bruk

  1. trekke ut
    Eksempel
    • ekstrahere en tann
  2. gjøre utdrag av, velge ut
    Eksempel
    • hun ekstrahere det viktigste fra teksten;
    • meningen må ekstraheres ut av ordflommen
  3. trekke ut en bestanddel av et sammensatt stoff
    Eksempel
    • ekstrahere olje av jordnøtter

konsonantisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er sammensatt av eller gjelder konsonanter

faktorisere

verb

Opphav

av faktor

Betydning og bruk

i matematikk: skrive et sammensatt tall som produkt (5) av bare primtall
Eksempel
  • faktorisere et polynom

kompositum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin compositum, av componere; jamfør komponere

Betydning og bruk

i grammatikk: sammensatt ord, sammensetning