Bokmålsordboka
konsonantisk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
konsonantisk | konsonantisk | konsonantiske | konsonantiske |
Betydning og bruk
som er sammensatt av eller gjelder konsonanter
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
konsonantisk | konsonantisk | konsonantiske | konsonantiske |