planke 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt planka; fra latinBetydning og bruk
- langt trestykke som er tykkere enn et bord og tynnere enn en bjelke
Eksempel
- gulvet var laget av solide planker
- i overført betydning: letteste oppgave ved eksamen;jamfør redningsplanke
Eksempel
- den andre oppgaven var planken
Faste uttrykk
- få planketreffe satsplanken i lengdehopp eller tresteg