Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb

kreve (med underforstått infinitiv);
ønske, ha lyst til
Eksempel
- verken kunne eller ville;
- jeg både vil og ikke vil;
- han vet ikke hva han vil;
- folket vil frihet;
- en kan det en vil;
- hun vil at du skal komme;
- at noen kan ville seg så vondt!
- hva vil du her?
- ville noen til livs;
- ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  en villet fornærmelse – tilsiktet
kreve;
med infinitiv: ønske, ha lyst til
Eksempel
- jeg vil ha mat;
- jeg vil vite det;
- jeg vil ikke ha deg annerledes;
- hun vil alltid være best;
- hva vil du gjøre nå?
- jeg vil i det lengste tro det
- om ting:
  klokka vil ikke gå
om (fram)tid: komme til å
Eksempel
- det vil snart vise seg;
- de vil nok angre på det
i preteritum om tenkt tilfelle:
Eksempel
- det ville blitt slitsomt i lengden;
- hva ville du (ha) gjort?
- hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
- det ville seg ikke slik
- i ønskende utrop:
  bare de ville reise!
med svekket betydning:
Eksempel
- det vil helst gå godt;
- jeg vil anta at de kommer;
- det vil si – se si (3, 6)

Artikkelside

tro 4, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro ( og tro (

Betydning og bruk

være nesten sikker på, anta, mene, forestille seg
Eksempel
- jeg tror det blir regn;
- du skal vite, ikke tro;
- det er bare noe du tror;
- jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
- du kan tro det smakte godt;
- det hadde jeg ikke trodd om deg
ha tiltro til, stole på
Eksempel
- en skal ikke tro alt en hører;
- jeg trodde ikke mine egne øyne;
- tro på det gode i menneskene;
- tro det den som vil;
- de trodde henne på hennes ord, på hennes ærlige ansikt
- refleksivt:
føle seg sikker på, være overbevist om (at noe fins)
Eksempel
- tro på Gud, på det evige liv;
- tro på julenissen
- i absolutt bruk:
  den som tror (dvs. på Gud), skal ha evig liv
i infinitiv for å uttrykke tvil (forkorting av mon t- eller skal t-):
Eksempel
- tro om det blir regn?
- blir det regn, tro?

Faste uttrykk

tro seg til
ha nok selvtillit for å ta på seg en oppgave

Artikkelside

substantivisk

adjektiv

Betydning og bruk

som brukes som substantiv;

som kjennetegner et substantiv

Eksempel

infinitiv er verbets substantiviske form;
en substantivisk leddsetning

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap

Artikkelside

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;

i ord som eksaminere, kollidere og vurdere

Artikkelside

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
accent circonflexe, møne (2)
i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter

Artikkelside

a-mål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dialekt med a-endelse i infinitiv og ubestemt form entall av svake hunkjønnsord, for eksempel å kasta, ei jenta;
til forskjell fra e-mål
nynorsk skriftnormal med a-endelse i bestemt form entall av sterke hunkjønnsord og i bestemt form flertall av intetkjønnsord, for eksempel bygda, husa;
til forskjell fra i-mål

Artikkelside

a-endelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

endelse på -a i bøyingsformer;

jamfør a-form og a-infinitiv

Eksempel

‘boka’, ‘kasta’ har a-endelse

Artikkelside

Side 3 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

ville 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tro 4IV, tru 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

substantivisk

Betydning og bruk

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

-ere

Opphav

Betydning og bruk

cirkumfleks, sirkumfleks

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

a-mål

Betydning og bruk

a-endelse

Betydning og bruk

Eksempel

ville 2

tro 4, tru 3

stå 3